I dag var siste dag på Home of Praise og Immanuel. Det var trist, veldig trist. Det kom noen tårer for å si det sånn... Det er ikke gøy å tenke på at mange av disse kommer jeg aldri til å se igjen... Heldigvis har jeg mange bilder og gode minner som jeg kan tenke tilbake på! Det er rart å tenke på at denne hverdagen er over. Og at jeg mest sansynlig aldri vil få en slik hverdag igjen. Blide barnefjes, latter og lek, svette konstant, ikke skjønne noe, klemmer og trøsting, bli kalt pii NinAA!! ååå jeg kommer til å savne det så mye!! Men det er vel et godt tegn, det betyr i alle fall at jeg har hatt det bra!

Her er hele gjengen på Home of Praise samla! Hver fredag var jeg sammen med disse herlige ungene hele dagen!

Her smiler vi som bare det! Enn så lenge...Så fort ungene var ute av synet greide vi ikke holde oss lengre, tårene kom...

På Immanuel var det avslutning med foreldre og famile. Her sitter klassen min lina opp. De har øvd mange dager for å få alt perfekt. Hvordan de skal gå, hvordan de skal sitte, hvordan de skal ha håret, hvordan de skal vaie eller bukke, hvordan de skal ta imot beviset, hvor de skal stå osv. De sang også en sang og hele klassen spilte fiolin! Og en av guttene hadde jeg lært et bibelvers på engelsk som han skulle fremføre foran alle. Jeg følte meg som en stolt mor når han sto der oppe:) (og han klarte det flott!!)

Her er fire av jentene mine på Immanuel, kommer til å savne de så mye!! Bildet er tatt etter avslutningen i dag.

De to bildene over er fra ettermiddagsaktivitetene på Home of Praise.