Nina i Oslo...

30 oktober 2006

her kommer litt bilder...

Flyplassene i Bangkok og Ubon er litt forskjellige, som dere kanskje ser...men sjarmerende på hver sin måte!

Hvite babyer er ikke veldig vanlig, så her er det kamp om oppmerksomhet fra Marte! Her er forresten to av velkomstdamene på sykehuset!

Allerede første dagen ble vi invitert i bursdag! Så her er vi klare for fest! Alle måtte ha noe på hode, så da var det bare å komme seg på markedet å få kjøpt seg hatter!

Dette er tre viktige ting å ha i huset sitt. TV, alle har det.. mygg-killer, veldig bra å ha! og ikke minst bilde av kongen, det er veldig viktig! i dag er det forresten mandag så da går omtrent alle med gule t-skjorter. Gul er kongens farge. Og siden han ble født på en mandag og han har regjert i 60 år, går veldig mange med gul t-skjorte på mandager! Og da mener jeg v e l d i g mange!

Her er Kalle, min venn som bor utenfor myggnettingen på badet!

Dette er huset vårt i Phibun!

Her er vi på det fine hotelet sammen med misjonærene. Over elven er Laos!

26 oktober 2006

sawatdii kha!

Ja da var det vel på tide å gi lyd fra seg! Vi har nå vært i Phibun i fem dager. Etter å ha vært ti dager i Bangkok, var det en ganske stor overgang å komme til lille Phibun. Vi tok flyet fra Bangkok til Ubon og ble plukket opp av Marit og Satad, som jobber for nms her i Phibun. På grunn av en tå (Siv halter på grunn av stortåa) var vi så heldige å få oppleve Thailandsk sykehus. Det var et fint sykehus, og servicen er det i alle fall ikke noe å si på. Vi ble tatt imot av to velkomstdamer som så ut som flyvertinner, og når de undersøkte tåa til Siv sto det fem leger og sykepleiere rund og hjalp til. Og da de ikke følte de hadde nok kunnskap om tær(!) kom det en bil, plukka oss opp og kjørte oss til en spesialist! En av sykepleierne ble også med selvfølgelig.

Etter litt shopping på Tesco Lotus av nødvendige ting til huset, satte vi snuta mot vårt nye hjem, Phibun. Jeg var ganske spent der jeg satt i bilen, enda mer spent da vi nærmet oss huset vårt. Det vi hadde hørt fra Joke (kontaktpersonen vår) var at det var middels standard, ikke air-condition og at vi måtte ta med oss alt av vaskeredskaper, sengetøy osv. Forventningene var ikke skyhøye, vi tenkte det var bedre å bli positivt overrasket enn å bli kjempe skuffa. Etter en liten time i bilen svingte vi inn til huset, og vi ble positivt overrasket. Jeg ble i alle fall det siden jeg trakk meg selv i den store loddtrekningen: hvem får det ene rommet med air-condition!! Huset ligger i et rolig område(bortsett fra hunder og haner…) og det er akkurat passe stort til oss. Nå har vi til og med fått egen bil, i alle fall for en stund. Toppers! Og jeg har i dag for første gang kjørt på feil side av veien!! Det gikk faktisk overraskende bra, det var ikke så ekkelt som jeg hadde trodd.

Phibun er som sagt en liten by, men faktisk ikke så liten som jeg hadde trodd! Den kan by på et marked, en ”handlegate”, hele to 7/11 butikker, en stor elv, mange smilende stirrende mennesker som roper ”farang! farang!” (hviting), masse løshunder, masse firfirsler (vi har foreløpig en inne, men misjonærene sier det kommer flere…) masse mygg og andre småkryp. Med andre ord, en riktig så koselig plass! Vi ble forresten tipset om å gi navn til firfirslene i huset, så vi har kalt vår Gunnstein.

Misjonærene i Phibun pleier noen ganger å dra til et hotell ved grensen til Laos, da tar de med seg alle ungene og bader og koser seg hele dagen. Vi var så heldige at vi fikk lov til å bli med, det var et utrolig fint sted og vi hadde en herlig dag. Vi tok faktisk i bruk solkrem denne gangen, så vi ble ikke brent- hurra! Misjonærene har tatt oss veldig godt imot, de er så hyggelige og gjestfrie. Det setter vi stor pris på! I går ble vi for eksempel bedt på kveldsmat til en av familiene (Eirin, Kjartan og Kaja), det var kjempe koselig. Selv om vi bare har vært her to uker, smakte det veldig godt med grovbrød, leverpostei og eggerøre!!

Ja, da var vi i gang med språkskolen! Vi har nå gått to dager på skolen. Hva kan jeg si om det? Spennende, utfordrende, gøy, vanskelig, nyttig, lærerikt og koselig! Vi er fire elever i klassen, og åtte elever totalt! Språkskolen drives av nms. Det er to lærere og en rektor (Marit, en av de norske misjonærene). De to lærerne er Thaier, de er kjempe flinke og utrolig skjønne! De smiler og ler hele tiden. Vi trives godt på skolen, og håper og tror at vi kommer til å lære litt av språket i alle fall. I går hadde det for eksempel vært greit å kunne snakke litt thai, vi fikk nemlig besøk i huset vårt. Jada, plutselig ser jeg ei dame med to unger som låser opp porten vår, kommer inn og slår seg ned i stua… hun kunne ikke engelsk, vi kunne ikke thai…men med diverse tegn og lyder, fant vi ut at hun skulle passe på huset (tror vi i alle fall…) Det ble en del pinlig stillhet, men det virket ikke som om hun brydde seg om det. Hu bare smilte og lo, og det gjorde vi også!

Jaja, dette ble mye...Skal prøve å oppdatere litt oftere, og ikke så mye på en gang.. men sånn kan det gå! Forresten blir jeg veldig glad hvis du legger igjen en liten hilsen!!

Beklager så mye at det ikke er bilder... MEN det kommer!! Litt tekniske problemer bare...

14 oktober 2006

to late dager i Hua Hin


Nå har vi vært i Thailand i fire dager. Og vi har rukket og gjort mye på de dagene. Vi har til og med vært på en liten ferie! Vi var så heldig at vi fikk være med en av misjonærfamiliene(familien Hustrulid) til Hua Hin! Stor takk til de! Hua Hin er en passe stor by, ca to timer sør for Bangkok. Vi bodde på et koselig hotell rett ved sentrum. Betjeningen var selvfølgelig hyggelige(som alle andre Thaier) og bassenget var i flittig bruk! Det eneste negative var at air condition på rommet vårt ikke virket…Det førte til en ganske het natt for å si det sånn! Og den røde varme huden vår hjalp ikke akkurat på avkjølingen…visste dere forresten at det går an å være solbrent på øyelokkene? Jeg tror både jeg og Anne-Lise kan skrive under på at det går an. Vi sovna nemlig i solen, uten solbriller. Mens vi hørte Siv sin stemme langt langt borte:”dere må ikke sove i sola, hallo, det er ikke bra å sove i sola!” men vi var rett og slett for trøtte til å skjønne at det hun sa faktisk var ganske fornuftig… De gangene vi våknet var det bare å velte seg ut i bassenget, avkjøle seg, så tilbake til sove/sole-stillingen. Vi var også for trøtte til å skjønne at solkrem er en fin ting, så det førte til noen heftige skiller..


I Hua Hin har de et nattmarked, det var veldig stas! Som sagt er det veldig billig i Thailand, men vi måtte prøve å styre oss litt. Vil du sy deg kjole, dress eller hva det måtte være, er Hua Hin stedet og dra. Det er nemlig skreddere over alt, og jeg overdriver ikke! ”hello, where are you from? Sweden? Norway, Oslo??” Noen av de kan til og med si noen setninger på norsk og svensk! Det sier jo litt om at det er en del turister der, men vi hadde det flott uansett!


En annen ting de har i Hua Hin er Swensens! Det er et fantastisk sted, med utrolig god is i alle varianter. Skal du til Thailand en gang, for all del ikke glem å stikke innom Swensens!

I morgen skal vi til Immanuell kirken, den kirken vi kommer til å gå i når vi kommer tilbake til Bangkok etter jul. Det blir veldig spennende.

12 oktober 2006

første livstegn fra Thailand

Ja så var vi endelig i Thailand! Flyturen gikk veldig bra. Minimalt med søvn for min del, men sånn er det! Jeg fikk iallefall lest en halv bok, sett en halv film og spist en halv milka sjokolade. Mens min nabo Siv sov som en stein omtrent hele turen. Jeg måtte klatre over henne og vekke hennes nabo hver gang jeg skulle på toalettet...festlig!

Siv i dyp søvn, jeg ikke fult så søvnig...

For at vi skulle klare å komme inn i den nye døgnrytmen så fort som mulig, var det viktig at vi ikke la oss til å sove midt på dagen. Heldigvis ble vi bedt til de norske misjonærene, fire familier pluss et par til. Vi hadde rett og slett ikke noe valg, vi måtte holde øyna åpne. Det gikk heldigvis bra, med hjelp av mange hyggelige og morsomme folk. Vi var kanskje ikke de mest livlige gjestene akurat da, men vi får ta det igjen senere!

Så må jeg jo bare skrive litt om været!! oioioi, hver gang jeg går ut blir jeg like overrasket. Det er som om du går inn i en badstue, og luftfuktigheten er utrolig høy. Så med 30 grader og høy luftfuktighet kan du jo tenke deg! Nei forresten, du kan ikke tenke deg det- det må oppleves!!

I dag har Joke(tidligere Hald student og vår kontaktperson)tatt oss med en liten tur på NMS kontoret, Immanuell og Home of Praise, der vi skal jobbe etter jul. Ungene på dagsentrene var utrolig sjønne, og vi gleder oss veldig til å komme tilbake å jobbe der!!


Jeg har funnet ut at ingenting er så kult som en rosa taxi, eller hva?

Så var det tid for å utforske byen! Vi tok skytrain inn til byen fant to svære kjøpesenter, og der ble vi..lenge! Vi fant ut at det er billig i Thailand, farlig billig... Så det resulterte i 45 min "foot massage" til 50 NOK! ikke dårlig! Jeg er som noen vet ganske kilen, så å ha noen som "kilte" meg under føttene i 45 min var ganske spennede.. Jeg klarte selvfølgelig å få lættis(latterkrampe, på godt Norsk). Det var vanskelig å styre seg til tider, og det at Siv og Anne-Lise satt ved min side hjalp ikke særlig! Men alt i alt var det veldig behagelig, det var nok ikke siste gangen!

09 oktober 2006

en dag...

I morgen drar jeg. Til Thailand. Skal være der i et halvt år. Kanskje jeg skjønner det når jeg setter meg på flyet, for nå skjønner jeg det iallefall ikke. Men jeg gleder meg.

Har altså vært hjemme noen dager nå, sagt hade til venner og familie. Det var rart å reise fra Hald, ganske trist faktisk. Vi hadde adjø-party på torsdags kveld. Her kommer noen bilder fra det!


Kari-Anne, Marit og meg


Neema, Myriam, Paulette og Romualdine


Siv, Anne-Lise og meg. The fantasic Thai-team!


Ho Marte og meg!


Kamphet, Rune og Prince- mine kjære naboer på Hald

04 oktober 2006

seks dager...

Ja, da var det altså 6 dager til avreise…I say no more!

For de som ikke vet så mye om Hald, kommer det her litt info. Hald Internasjonale Senter er plassert i vakre Mandal, som faktisk er Norges sørligste by. Skolen har tre linjer, Team Nettverk(NMS), Act Now(Strømmestiftelsen) og Fokus(Laget). 22 av de 60 studentene på Hald er internasjonale studenter. 11 forskjellige nasjoner er representert; Peru, Brasil, Bolivia, Kamerun, Madagaskar, Kenya, Tanzania, Uganda, Serbia, Laos og Norge. I de seks månedene vi Norske har praksis i utlandet skal de internasjonale være plassert i forskjellige byer i Norge. Det er veldig spennende og bli kjent med folk fra andre land, spesielt gøy er det jo å bli kjent med de som er fra det landet en selv skal til. I år er det ingen fra Thailand, men vi har heldigvis Kamphet og Salome. De er to artige karer fra Laos! Så er det sånn at de i Laos kan snakke Thai, så jeg har prøvd å utnytte dette litt. Thai er gøy men vanskelig, det er alt jeg har å si om det.

Så tenkte jeg å si litt om hva jeg skal gjøre i Thailand. Det er altså seks dager til Siv, Anne-Lise og jeg er på andre siden av jorda. Vi er naturlig nok litt spente, men mest av alt gleder vi oss!

De tre første månedene skal vi tilbringe i Phibun, en landsby i Nordøst-Thailand. Og i de fire første ukene vil du finne oss på språkskolen i Phibun hvor vi skal lære Thai, spennende… Når vi er ferdig der, er det tid for å bruke litt av det vi har lært. Vi skal da reise rundt i området og være engelsklærere på barneskoler og ”English camps”. Etter jul(eller rett før) pakker vi kofferten og reiser til Bangkok. Da er vi jo proffe i Thai(…), så da er det bare å kaste seg uti samtaler med taxi sjåfører og selgere! I Bangkok skal vi jobbe på Home of Praise og Immanuelkirken, dette er to dagsenter for barn. De er plassert midt i slummen i Bangkok. Hovedoppgaven blir vel å være der for barna, leke med dem og vise at vi bryr oss. Vi skal også ha diverse formingsaktiviteter og litt engelskundervisning. De to dagsentrene blir drevet av Immanuel menighet og blir støttet av NMS. Jeg reiser altså til Thailand med Team Nettverk(NMS), blir støttet av fredskorpset og skal jobbe for Den evangelisk lutherske kirke i Thailand.

En liten jente og bestemoren utenfor Home of Praise

Dette var altså litt om hva som kommer til å oppta tiden min det neste halve året! Det blir helt sikkert noen utfordringer og tøffe dager. Men det er bare og komme seg gjennom dem. Jeg tror det er viktig å fokusere på de positive opplevelsene, når man kommer hjem er det jo fint å se tilbake på alle de bra tingene. Og jeg er sikker på at vi kommer til å få mange gode minner som vi kan ta med tilbake til Norge!