God jul!

Da var julaften over.. Uansett hvor norsk og bra kvelden var, fikk jeg aldri den julestemninga som jeg har hjemme. Men den kommer vel til neste år! Hadde i alle fall en kjempe koselig kveld sammen med familien Hustrulid! STOR takk til de, som gjorde at vi hadde en super dag!

Vi starta dagen med å gå i en skandinavisk kirke, når vi kom dit ble vi møtt av disse utrolig fine figurene! Det var stappfull kirke og det var deilig å synge norske julesanger og høre (deler av) juleevangeliet på norsk!

Etter gudstjenesten ble vi med hjem til familen Hustrulid og var der til sent på kvelden. Før pakke utdelinga fikk vi hver våre nisseluer. Her er Siv og Anne Lise klare for pakkene!

Signe og Jenny var også ganske klare for pakker!

Så fikk jeg for første gang smakt pinnekjøtt! Og jeg likte det! Deilig julemiddag! Også poteter da, det hadde jeg ikke spist på flere måneder!

Det var den kvelden... Om noen timer reiser vi på juleferie til Koh Samui! GOD JUL OG GODT NYTTÅR TIL ALLE!!!

Bangkok- city of life...

Ja da var vi back in Bangkok! Og lille julaften var det rett ut på shopping! Vi måtte jo på julehandel! Det ble en lang dag, men veldig gøy! Før vi dro hjem på kvelden gikk vi på vip kino og tok massasje!! Perfekt avlutning på dagen!

Julehandel ble det! Vi fikk noen rare blikk der vi kom med de svære posene våre...Her sitter vi på sky train(undergrundsbane som er oppi lufta i stedet for under bakken...) Skulle egentlig ta taxi hjem siden vi hadde endel å bære på, MEN etter jeg hadde spurt rundt 10 stk gav vi opp...Alle nekta å sette på taxameteret, fordi det var for mye traffik! Så da måtte vi først gå 10 min, ta sky train og gå 10 min til. Den siste gata pleier vi å ta moped taxi, men siden det var såpass sent hadde de gått for dagen, så da ble det 10 min til å gå...Kl 23.00 var vi endelig hjemme!

Selv om veldig få ferier jul her i landet, er det ikke noe å si på julepynten! Over alt er blinkende lys, juletrær og nisser.

adjø Phibun...

Daoruang, Mali, Golæb og Siphan! vi har nemlig fått oss thai-navn! Mitt nye navn er da Golæb, som betyr rose:) Når vi presenterer oss på skolene og sier thai-navnet vårt, hyler alle ut og klapper og ler og tar helt av!!! Siphan reiser sammen med oss til alle skolene og ordner opp! Legg merke til lua:)

Da var vi plutselig ferdig med engelskundervisningen...Var på vår siste leir fra tirsdag til onsdag, og vi avslutet karrieren vår med en flott(!) dans og en hel haug med sanger! Thaiene elsker og synge sanger med bevegelser, gjerne samme sangen om og om og om og om igjen...stas...

I morgen reiser vi til Bangkok... Jeg gleder meg mest, men er også litt spent på hvordan det blir! Så er vi litt spent på hvordan det skal gå med all bagasjen vi skal få med oss på flyet...

Hvis noen lurer på hvordan det er å føle seg som en kjendis, gir jo dette en viss følelse...Men det er ofte dobbelt så mange kameraer som her, og mange stapper kameraet helt oppi ansiktet vårt...say: tjiiiis!!

Rundt kl 0600 hver morgen kryr det av munker rundt i gatene i Phibun, så vi tenkte at vi måtte jo se det før vi dro...Men siden ingen av oss er spesielt glad i å stå opp om morgen tenkte vi; hvorfor ikke bare være oppe til kl 0600, se på munkene, så gå å legge oss! Strålende plan, og den gikk bra helt til vi tusla inn mot sentrum ca kvart på seks...gikk rundt en stund, klare med både filmkamera og fotoapparat! Og vi så ingen munker!!! Ikke en eneste en...skuff skuff...Skjønner rett og slett ikke hvor de var??

Så da fikk jeg heller ta bilde av noen blomster...

Så må jeg jo til slutt vise dette bilde!! Er det virkelig Nina som holder det dyret(vet ikke helt hva det er...)?? Jadda! Så tøff har jeg blitt!!

en uke til julaften...

Først må jeg bare si at vinteren har kommet til Phibun! Det er rundt 20 grader om natten!! Brrr- kaldt!! Sov faktisk uten aircondition i natt, utrolig!

En uke til julaften…uvirkelig? Ja, veldig! Den lille julestemningen jeg hadde er nå borte… uansett hvor mange episoder jeg ser av månetoppen, eller hvor mye julemusikk jeg hører på skjønner jeg ikke at det er julaften om en uke! Om fem dager forlater jeg Phibun og drar til Bangkok… det blir litt trist å dra herfra, men det blir nok bra i Bangkok også! Har i alle fall hatt det helt topp her i Phibun!

Tirsdag til torsdag forrige uke var vi på enda en english camp. To netter under myggnettingen… og tro det eller ei, men den første natten frøs jeg!! Halv fem om natten våknet jeg av at jeg skalv av kulde… skjønte ingenting! Kan det stemme at jeg fryser? En kombinasjon av kulda og at alle dyra i området hadde konsert gjorde at det ikke ble noe mer søvn på meg den natten…

Så var det av gårde til den første skolen, der møtte vi Kjartan, Eirin og Kaja(misjonærer) som også skulle være med. Noen av elevene på skolen var bare 8 år og kunne minimalt med engelsk… Mens på skolen vi var på dagen etterpå, var elevene helt opp til 19 år og kunne i grunn alt det jeg hadde tenkt til å lære de…

Siden jeg flytter til Bangkok, er det vel på tide å legge ut min nye adresse! TUSEN TAKK til alle som har sendt meg brev! Skal si det hjalp med; ”stakkars meg som aldri får brev…” Har aldri fått så mye post som jeg har de siste ukene jeg! Bare fortsett!! Her er min adresse for resten av oppholdet:

Saitiph Grandville Hotel 59 Sukhumvit 56 Rd., Phrakanong, Bangkok, 10260







En av dagene var vi å så på et tempel som var dekorert med flasker! alt var dekket av flasker og korker! Og de jobber fremdeles på det. Her sitter en munk og tar av flaskehalsene...

Fotosession i hagen:)

english camp...

Tirsdag morgen var det tid for å reise på English Camp. Vi dro sammen med Frode (tidligere misjonær) og et team fra en menighet i Singapore. Først dro vi til kirken hvor vi skulle sove, så dro vi på skolen. Skoledagen gikk bra, selv om de kunne veldig lite engelsk. Tålmodigheten ble testa der ja! Jeg spør;”Where do you come from?” de svarer;”I’m fine thank you!” hmmm, la oss ta det en gang til. Merker at det er stor forskjell på hvor mye de kan. På en skole var det plutselig ei som sa;”excuse me teacher Nina! What kind of Thai food do you like?” Så er det litt irriterende når det sitter en lærer i klasserommet og ”hjelper” til med undervisninga. Spesielt når det de sier er feil…kan lissom ikke rette på lærerne. Etter en av timene kom det noen jenter bort til meg, og hun ene tok armen ved siden av min for å måle brunfarge. Og forskjellen var faktisk ikke så stor, til begges glede! Hun ble glad for at hun var nesten like blek som meg, og jeg ble glad fordi jeg nesten var like brun som henne! Etter undervisninga skulle vi ha workshops, vi lærte de et par sanger og Singapore teamet lærte de en dans. Så var det tid for å dra til kirken hvor vi skulle sove. Da fikk jeg min første dusj med øse, spennende… På kvelden dro vi til rektoren på grillings. Og gjett når jeg la meg? Kl 21.00!! Utrolig, kan faktisk ikke huske når jeg la meg så tidlig sist gang. Og jeg sovna, og sov hele natten til sola sto opp! Dagen etter skulle vi tilbake på den samme skolen. Vi hadde først undervisning, så litt autografskriving før det var tid for avslutningsseremonien. Og det var ikke snakk om en halvtime…neida! Tror den tok ca to og en halv time. Og da vi skulle dra, kom de med blomster etter oss og inn i bilen omtrent. ”You are so beautiful, I miss you, I love you!” så lukker vi bildørene og gir noen kongelige vink på veien ut av skolegården, vi har blitt gode på vinkinga...



flere bilder under...

en utrolig søt gutt!!




her ligger vi under myggnettingen, i en kirke i thailand kl 21.00...


jeg våknet da solen sto opp, men orket rett og slett ikke å krype ut av nettingen.. så her har vi soloppgang gjennom myggnetting! veldig vakkert...


singapore-teamet


anne lise skriver autografer...


er det rart det tok lang tid når 120 elever skal takke hver enkelt...vi sto på scenen, så kom de på rekke og rad og vaia til oss, og de aller modigste tok oss i hånda! eller fingertuppene...

1. desember...

Ja da var det første desember dere! Ganske utrolig egentlig. Veldig koselig, og veldig rart. Julestemningen kommer og går. Når jeg sitter inne og har air condition på 23 grader (da er det kjempe kalt der…), pakker inn julegaver og hører på julemusikk, da har jeg julestemning. Men så fort jeg går ut døra, og kjenner varmen, synker julestemningen en del. Men vi har nå fått adventsduk, adventslys, melkesjokolade, pakkekalender, ”god-ords-kalender”, amalies jul og jul på månetoppen! Dette blir stas!! Jeg gleder meg til jul!

Her er den flotte julekalenderen vår!! Jeg sier bare; sjarm!

fortsetter under....

kjendis-livet...

Hvis dere lurer på overskriften; kjendis livet, skal jeg nå forklare hva det betyr…
Jo, vi var på tur til Mukdahan en by på grensen til Laos ca tre timer herfra. Det var oss tre, misjonærene og Siphan (hun er med oss til alle skolene). Vi skulle på to skoler og undervise. Det er her kjendis livet kommer inn! Første dagen: Alt gikk i grunn som normalt, helt frem til alt opplegget var ferdig og vi skulle egentlig dra. Det begynte med at noen jenter ville ta bilde med Espen. Så plutselig stormer alle til, og før jeg vet ord av det står jeg og skriver autografer! Ikke bare på ark, neida på vesker og klær også! De tok helt av!! Bare de fikk tatt i hånda mi så hylte de! Og de kom med mobilene sine helt oppi ansiktet og tok bilder. Hjelpes! Det var helt sprøtt faktisk. Disse elevene var forresten fra 15-18 år…

Dette er da Mukdahan i vakker solnedgang... Utsikt fra hotelet.

Dette er det nye kirkesenteret som de holder på å bygge i Mukdahan. Etter planen skal det stå klart i April. Det er her misjonærene som nå er i Phubun skal jobbe etter hvert. Kjempe spennende prosjekt!

Her er ser dere meg som lærer; miss nina, khruu nina, pii nina, teacher nina! Kjært barn har mange navn;)

Espen og Kjartan travelt opptatt med autografskriving!

Meg og ei jente...

Ei av jentene på bilde dro meg bort til Kjartan, jeg måtte nemlig ta bilde av henne sammen med han med mitt kamera...! Vet ikke hvor mye glede hun kommer til å få av det bilde men...da kan jo dere glede dere over det for henne!

På slutten av skolebesøkene må vi stille oss opp, eller i dette tilfelle sette oss ned... Det var meget komisk, føltes ut som om vi var deltagere i en misse-konkuranse, bare legg merke til de feminine stillingene, og blomstene i fanget...